Helg. Jaktprøver. Blå himmel, lyseblått håp, men så ble det blåmandag i stedet. Etter en helg med mange timer i fjellet der begge hunder ble stilt, er det tid til litt ettertanke. Det ble to fantastiske fine dager med sol og relativt godt med rype, men ingen premier på oss dessverre. Vi kan i allefall ikke skylde på forholdene, eller dommeren. Veldig hyggelig å møte så mange andre zettertjärns hunder og førere på prøve. Å se hunder i nær slekt i aksjon og diskutere litt med eierne er veldig nyttig. Artig å få oppleve at zettertjärns Varri fikk et flott fuglarbeid med reis og apport på Rundhögen på søndag i samslipp med Dariuz. Hadde kanskje trodd det holdt til en 1 AK. Litt mer skuffende var det at da Dariuz fem minutter etter festet stand etter fint forarbeid og jeg selv klarte å trampe opp og sende to andre ryper over til Dariuz som stod rolig og pekte på den tredje rypa bak en liten haug. Det gjorde han imidlertid ikke lengre da to de to rypene suste over hodet på han. I ettertid kan man jo angre seg over veivalget ned til hunden. Hva om jeg hadde gått litt mer rett på? Gått på venstre siden av den lille haugen. Vel det nytter ikke å gremmes. Han skulle jo stått rolig uansett. Men det er lett å koke over når man er plystret ned til å sitte rolig å observere to andre som får avslutte med reis og skudd tidligere på dagen. På trening og jakt er det mye lettere å få avsluttet med reis og skudd som belønning i seg selv. På prøver er det ikke like enkelt. Frustrerende for både hund og eier. Sikkert andre som kjenner igjen følelsen, der alt stemmer, men så rakner det likevel. Likevel, vi gleder oss over at vi ser fremgang på Perdiz i kontakt og i fuglbehandlingen på prøve, men hun er for uferdig og skal ikke startes mer i vår. Dariuz får en ny sjanse til helgen. Håper på godt vær igjen.
